Nå startet treningen – The training started

07.10.2020

Rolig og fredlig etter frokost og utetid. Det var i hvert fall varmt nok her siden de la seg hver for seg alle fire.

It was very peaceful after breakfast an the play time outside. It was certainly hot enough since they laid down separately all four.

Alvin har begynte å passe på at ingen deler av ham henger utenfor eller på kanten når han sover i sofaen. Beina var godt gjemt under ham. Valpene har blitt så lange at nå når de opp til kanten og henger noe utenfor kan du være sikker på at de prøver å rive det ned av sofaen. Det vil si at de biter seg fast og klok av skade har Alvin funnet denne løsningen på det problemet.

Alvin has begun to make sure that no part of him hangs outside or on the edge when he sleeps on the sofa. His legs were well hidden beneath him. The puppies have become so big now that they reach up to the edge of the sofa and if something hangs outside of it you can be sure they are trying to tear it down. To do that they will bite themselves onto whatever is hanging out. Alvin has found this solution to that problem.

Det å få hvilt i fred her i huset er ikke alltid så lett. Tutta er fortsatt en av plagenåndene til Eva og Eva er kilen under beina. Det bryr ikke Tutta seg noe om selv om Eva prøver å si i fra både høyt og tydelig at hun ikke liker måten Tutta kontrollerer beina hennes på.

Tutta er født hos meg for litt over to år siden og mamman hennes er Hilde. Tutta har tatt på seg oppgaven med å holde de andre rene være seg poter eller ører. Elsa på sin side er også en av vaskedamene her i huset, men denne gangen var det hun som fikk rundvask.

Tutta was born here just over two years ago and her mother is Hilde. Tutta has taken on the task of keeping the others clean. It does not matter if it is the paws or ears. Elsa, on the other hand, is also one of the cleaning ladies in this house, but this time she was the one who got cleaned.

Det er så koselig å se disse på jordet om morningen. Jeg har fulgt alle tre siden de var født. Moren til disse tre ble født for to år siden og de to små ble født i år. Jeg håper de vil klare seg gjennom jakta og vinteren slik at jeg får se dem i flere år fremover.

It’s so nice to see these three in the field almost every morning. I’ve been following all three since they were born. The mother was born two years ago and the two little ones were born this year. I hope they will make it through the hunting season and the winter so that I will see them for years to come.

I dag startet alvoret. Dette var første turen ut uten mamman sin. Først ute var Jenny. Sele burde vi nok trent litt på først, men det hadde vi ikke gjort. Da var det jo greit å prøve å få gnidd den av. Det gikk heldigvis ikke.

Today the seriousness started. This was the first walk out without her mom. First out was Jenny. I should have tried the harness on them before this walk, but I was so dumb that I didn’t do that. So Jenny tried to get it off towards my shoe. Luckily, it didn’t work out.

Vi var i Gran sentrum og skulle vandre over en parkeringsplass og det gikk ikke lange stunden før hun ble distrahert av andre ting en selen hun hadde på seg.

We were in Gran «city» and were going to walk across a parking lot and it didn’t take long until she was distracted by other things than the harness she was wearing.

Vi var innom Buddy i Gran også. Da Jenny begynte å bli sliten var det godt med en kose- og hvilestund på armen.

We stopped by Buddy in Gran, too. When Jenny started to get tired, a cuddle and resting session was nice thought Jenny.

Josefine travet så fint fremover i godt driv. – Josefine trottet forward so nicely in good speed.

Det flotte travet varte helt til hun oppdaget det som dinglet ned fra handa mi. Den tråden syntes hun ikke noe om. Det hjalp litt å snakke henne frem.

The beautiful trotting lasted until she discovered what was dangling from my hand. She didn’t like that thread. It helped a little bit to talk her forward.

Josefine and the leash

Godbit ble noe som gjorde at det gikk frem over. Er det noe Josefine liker så er det godbiter i hvert fall.

Treat was given and it was something that made her walk forward. If there’s anything Josefine likes, at least it is goodies.

Josefine

Damen som jobbet i butikken hadde godbit også og de falt i smak hos Josefine de og.

The lady who worked in the store had a treat too and Josefine loved them too.

Josefine

Julie syntes at dette å ha på seg sele var noe stort tull. Til og begynne med var det veldig vanskelig å gå. Hun syntes rett og slett det var best bare å sitte der.

Julie thought that wearing a harness was a big nonsense. At first it was very hard to walk. She simply thought it was best just to sit.

Julie

Til slutt begynte hun å trave avgårde. På vei bort til Buddy fant hun jammen noen bein som viste seg å tilhøre en koselig dame. Da ble det litt kos før vi vandret videre.

Eventually, she started to trot in the direction we were suppose to go. On the way to Buddy, she found some legs that turned out to belong to a nice lady. Then Jenny got a little cuddle time before we wandered on.

Da man var liten og ble litt sliten var det greit med litt hvile på en arm. Det syntes Julie også.

When you were little and got tired was it nice when one was picked up and could rest on an arm for a while. Julie thought so also.

Plutselig dukket det opp noe Julie aldri hadde sett før. Det som dukket opp het Hugo og var en Rodesian Ridgback på ni uker. Han ble like forfjamset som Julie over at det kunne finnes slike merkelige vesener som han syntes Julie var og vice versa. Hugo fant raskt ut at jeg hadde godbiter i lomma.

Suddenly something Julie had never seen before appeared. What appeared was Hugo and he was a Rhodesian Ridgeback only nine weeks old. He was as confused as Julie that there could be such strange beings that he thought Julie was and vice versa. Hugo quickly found out that I had treats in my pocket.

Da jeg dro frem godbitene ble det meste av forfjamselsen glemt av begge to. Det viste seg at Hugo også var en hund etter godbiter akkurat som Julie.

When I gave them treats, most of the confusion was forgotten by both of them. It turned out that Hugo was also a dog after treats just like Julie.

Jorunn hadde det så travelt at det nesten var umulig å ta bilde av henne.

Jorunn was in such a hurry that it was almost impossible to take a picture of her.

Den travelheten varte bare til hun fant ut at hun hadde sele på seg. Da ble det litt piping og akutt allergi mot selen.

That busyness only lasted until she found out she was wearing a harnesses. Then there was a bit of noises and an acute allergy to the harness.

Jorunn

Buret som sto rett innenfor døren hos Buddy var litt skremmende. Det var helt mørkt og det kunne a sittet noen inne i det for alt Jorunn visste.

The cage that was right inside Buddy’s door was a little scary. It was completely dark and it could have been some one inside of it.

Hugo var en spennede fyr syntes Jorunn. Godbitene ble godt mottatt av begge to. Jeg tror Hugo aldri kunne bli mett.

Hugo was a exciting guy thought Jorunn. The treats were well received by both of them. I think Hugo could never be full.

Da Hugo mistet interessen for Jorunn snudde han seg. Jeg tror nesten Jorunn trodde at de skulle ut på tur.

When Hugo lost interest in Jorunn, he turned around. I almost think Jorunn thought they were going out for a walk.

Hugo and Jorunn

Jorunn syntes det var godt med et fang da hun begynte å bli sliten. Hege Marie så ikke lei seg ut hun heller det de to venninne satt.

Jorunn thought a lap was good when she started to get tired. Hege Marie didn’t look sad either when Jorunn entered her lap for a little cuddle.

Vinkelen på bildet ble litt merkelig, men uansett synes jeg Hugo var kjempesøt.

The angle of the picture was a bit strange, but anyway I think Hugo was super cute.

Hugo

Nå begynte Hugo å bli tøffere og ville gjerne legge en labb oppå de små. Da avsluttet vi leken imens den var god. En labb på hodet eller rygg kan både skade og skremme en liten hund for livet. Jeg håper vi møter Hugo igjen ved en seinere anledning. Til deg som oppdretter av Hugo vil jeg bare si du har en flott kar i Hugo. Dermed var første treningsøkt over for de små.

Now Hugo started to get tougher and would like to put a paw on top of the little ones. Then we finished the game while it was good. A paw on the head or back can both hurt and scare a small dog for life. I hope we meet Hugo again at a later date. To you as a breeder of Hugo, I just want to say you have a great guy in Hugo. And now the first training session was over for the small ones.

Hugo, Jorunn and Jenny

God natt! – Good night!

Dette innlegget ble publisert i 10_Oktober 2020. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *